2. søndag i advent
Andakt av Tore Vindenes
Dagens tekst: Joh 14,1-4
1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4 Og dit jeg går, vet dere veien.»
Det er mange faktorer som kan gjøre oss engstelige. Det kan være ting som er nær oss som personlig økonomi, helsen vår og forhold i den nærmeste familien eller i forhold til vår egen arbeids- eller livssituasjon. Det kan også være ting som angår nasjonen vår, verdensdelen vår eller kloden vår. De siste årene har klimaet fått stor oppmerksomhet som en kilde til engstelse. Hva med framtiden til vår egen eller kommende generasjoner? Det er stor grunn til engstelse. Usikkerheten er voksende for mange.
Jesu ord til oss er: La ikke hjertet bli grepet av angst! Midt i den usikkerheten som vi har i forhold til alt som er ustabilt i denne verden kommer disse ordene. Det finnes en trygghet som er bortenfor oss selv. Vi kan sette vår lit til Jesus Kristus og til Gud Fader. En trygghet som går bortenfor tiden og denne usikre verden. Jesus inviterer oss til å stole på han. Om han er Veien, Sannheten og Livet, som han sier litt senere, så er dette vår redningsplanke. Annen trygghet har vi ikke.
Vi lever i en vedvarende adventstid, en ventetid på det som kommer. Det er en Gud som har forberedt et sted for oss og som venter på oss. Han skal en gang forløse denne verden. Dette universet vil ikke vare selv om det er skapt med en fantastisk presisjon på mange måter. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal gjøre vårt beste i å ta vare på planeten vår. Det hver og en gjør betyr noe i det store bildet. Likevel vet vi at om planeten varer framover, så har vi som enkeltpersoner fått en begrenset tid.
En verden uten tro på et liv etter dette er som å ha en vinter uten jul. Uten håp og tro for oss selv, verden og universet blir det håpløsheten som tar over. Troen på Gud og håpet om en evighet sammen med ham, gir en trygghet for mange mennesker i denne verden. Som julen lyser opp i en mørk vinter, lyser håpet om en evig himmel opp i en verden med en mørk framtid. Det eneste som er sikkert er at vi alle skal dø. Hva skjer da? Blir vi utslettet eller lever vi videre i en ny dimensjon?
Mange mennesker gleder seg til jul. Det betyr ofte fellesskap sammen med venner og familie, god mat og gaver som viser at vi bryr oss om hverandre.
Vi kan også glede oss til evigheten sammen med en Gud og mennesker som er glad i oss. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.
Bønn for dagen
Trofaste Gud, du har lovet at du aldri vil svikte oss. Vi ber deg: Styrk oss i troen på dine løfter, så vi kan leve og dø i håpet om en ny himmel og en ny jord, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.