Min sjel opphøyer Herren

Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
 

Det er Maria, Jesu mor, som sier dette i møte med sin slektning, Elisabeth. Det er en refleks av de ordene Maria selv fikk høre av engelen Gabriel: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg! (Luk 1,28)

Disse to tekstene er kjent gjennom latinske åpningsord, først engelens Ave Maria og så Marias Magnificat. Disse tekstene er velkjente både i liturgi og musikk. Hvem har ikke hørt en fremføring av Ave Maria eller Magnificat? I katolske kirkesamfunn er dette knyttet opp mot en Maria-kult som kan virke fremmed for mange av oss som ikke hører hjemme i den tradisjonen. I verste fall har det ført til at Maria er blitt borte fra kirkelivet i våre sammenhenger. Men plutselig så er det der.

Jeg måtte virkelig stoppe opp og tenke meg om første gang jeg så Maria-alteret i Erdal kirke. Hva var dette for noe? Men jeg ble ikke stående lenge og tenke. Per Odd Orrestad har i sitt tydelige og sterke billedspråk gitt oss et Maria-bilde det er verdt å stoppe opp for. Maria var i sin person stedet der tid og evighet, himmel og jord møttes og ble ett i Jesu person, gjennom hans unnfangelse og fødsel. Derfor er dette også en del av vår tro, … født av jomfru Maria.

Selv om jeg ikke skriver under på enhver form for Maria-teologi, eller mariologi som det heter, så har jeg så absolutt sans for å gi Maria en plass i kirkerommet. Hun kan godt være synlig i kirken hele året gjennom slik som i Erdal kirke. Der er hun ikke bare en gjest hver gang vi feirer jul. Der har hun sin faste plass som Jesu mor.

Marias oppgave var å være mor, slik at vi kunne vite at han som ble født var vår bror. Med det er hun mer enn et forbilde i tro. Hun er også et forbilde for oss alle.

Maria kan ikke ta Jesu plass. I forhold til ham blir hun som en av oss. Den veien han gikk for oss, til slutt gjennom død og oppstandelse, måtte han gå selv. Men Maria fulgte ham fra unnfangelse og fødsel til graven, til hun påskedag møtte ham på nytt. Det er ikke vår oppgave å vende tilbake til Jesu tid, men det er vår tro at han som stod opp fremdeles går med oss og at vi til slutt også skal møte ham som den oppstandne.

Bønn for dagen
Jesus Kristus, Guds Sønn, du steg ned til vår jord og ble født av Maria for å tjene oss. Vi ber deg: Gi oss ditt sinnelag, så vi ikke søker vårt eget, men tjener vår neste og overgir oss til din kjærlighet, du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.