Tilgi dem ikke – de vet hva de gjør!

 39 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» 40 Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» 41 Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående». 

Kirken har et eget forhold til tiden. I kirken begynner ikke året på 1. nyttårsdag, men på første søndag i advent.
Den siste søndagen før det nye kirkeåret kalles for Domssøndag. Da tales det gjerne om alvorstekster som viser at kirken ikke bare snakker om tilgivelse og nåde, men at vi er ansvarlige for våre egne liv. Og at Gud også holder oss ansvarlige. Dette er en søndag der vi blåser støvet av et begrep vi er blitt forsiktige med å bruke den siste tiden. Nemlig: Synden.

Kirken er blitt redd for å snakke om synd. Den er redd for å bli sett som dømmende, for å være ukjærlig, intolerant og hyklersk. Men vi trenger Synden som begrep, fordi vi erfarer den. Den er på nyhetene hver eneste dag, og den lever imellom oss, i familie, nabolag, arbeidsplass og lokalsamfunn. Og vi har ikke noe bedre ord for denne erfaringen enn Synden. 

Bjørn Stærk, ateisten som har skrevet boken: Å sette verden i brann – en ateist skriver om Jesus, spør på side 342: «Er det noe vi ikke-troende kan ta med oss fra kristendommen…?» Han svarer selv på spørsmålet, og en av de tingene han trenger er syndsbegrepet: «Vi trenger også synd, som sier at det er en direkte sammenheng mellom deg og meg og det som er galt i verden». Vi trenger ordet «synd» slik at vi kan skamme oss og angre på det gale vi gjør, og de nedbrytende holdningene vi har. Han sier også at den som angrer, bør tilgis. 

Det er dette det dreier seg om på Domssøndag. Og det er alvoret i vår tekst i dag, Jesus sier at de som later som om de er uten synd, risikerer at den blir stående – uten tilgivelse.

Stærk lar tilgivelsen henge som et «bør» - uten noen autoritet som kan gi tilgivelse også når synden for mennesker er utilgivelig.

Bibelen forteller om en person, en ekstraordinær person, som ble hånet og spottet fordi han sa til angrende: Dine synder er deg tilgitt. Men han sa det ikke bare ut i luften. Han visste at han hadde makt til å tilgi, ikke bare småsyndene som vi alle kan og bør tilgi, men også de store; syndene som leder til død og fortvilelse. Det er dette det handler om i påsken når Jesus dør og står opp. 

Derfor sier også Jesus om dommen i Joh 5; «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet». Det er på grunn av dette at kirken kan ha en Domssøndag som hjelper oss å ta synden på alvor uten å fortvile.

Dagens bønn
Hellige Gud, du bor i det høye og hellige og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Vi ber deg: Gjør oss våkne så vi gjenkjenner deg i alle som lider. Se i nåde til oss på dommens dag. så vi kan komme inn til festen og gleden i ditt rike, ved vår frelser Jesus Kristus, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.