Om å arve evig liv

27 Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» 28 Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer. 29 Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv. 30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.

Det er en litt underlig fortelling dette. Peter er opptatt av å få et rimelig utkomme av det han har ofret for å følge Jesus. Målestokken er den andre muligheten, å ha valgt et vanlig liv med tradisjonelt arbeid og familieliv. Det siste kan ha vært et særlig vanskelig punkt for Peter og hans familie.

Matteus forteller om hvordan Jesus helbredet Peters svigermor (Matt 8,14f). Peter hadde altså familie. Jesus svarer litt kryptisk på Peters spørsmål med et løfte om å få mangedobbelt igjen og arve det evige liv. «… enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv». I den teologiske litteraturen er dette gjerne kalt den radikale etterfølgelsesetikk til forskjell fra den etikk som gjelder for de fleste, at man slett ikke skal løpe fra sitt ansvar for familien, fra foreldre, ektefeller og barn.

Vi må ta Peter på ordet, at han hadde forlatt alt for å følge det kallet han hadde fått. Det er likevel ikke gitt at et slikt liv er for alle. Det er heller ikke gitt at Peter opptrådde uansvarlig i forhold til sin familie. Det at han og Jesus la veien om svigermorens hus er et eksempel på det motsatte, Peter tok fortsatt ansvar for familien sin. Slik sett faller bitene på plass. 

Men Peters spørsmål går dypere. Han har åpenbart en forventning om en ekstraordinær lønn for en ekstraordinær innsats. Med løfte om evig liv får han mangedobbelt igjen og har strengt tatt ikke mer å hente. At de tolv apostlene dessuten skulle få en særlig rolle i den kommende herlighet kunne han bare notere seg. Peter hadde fått et svar han måtte si seg fornøyd med, men så føyer Jesus til: «Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første».

Det er vanskelig å lese dette som noe annet enn en kontant avvisning av hele tenkesettet til Peter. Forholdet mellom det vi gjør i dette livet og det evige liv skal ikke regnes ut og avleses i noen form for resultatliste med tilhørende premier i evigheten. Det er ikke slik det evige liv skal innrettes. Etter evighetens orden skal til slutt alle få samme lønn. 

Litt senere forteller Jesus en lignelse om dette. Det er lignelsen om arbeiderne i vingården. (Matt 20,1-16). Alle arbeiderne fikk samme lønn, også de som fikk arbeid i den ellevte time. De nådde antakelig knapt frem til arbeidsplassen for dagens arbeid ble avsluttet og lønnen utbetalt. Slik er himmelriket, sier Jesus. Der får alle samme lønn.

Bønn for dagen
Livets Gud, kirkens Herre, du har kalt oss til å være arbeidere i din vingård. Vi ber deg: Bygg din kirke og styrk oss i tjenesten, så vi arbeider for deg og vår neste med glede, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.