Hva skal vi gjøre mens vi venter?


23. søndag i treenighetstiden
Andakt av Tor Dag Kjosavik
Dagens tekst: Matteus 24,35-44

 

35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. 36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen. 37 Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 38 For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, 39 og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 40 Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.
    42 Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. 43 Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. 44 Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.

 

I våre dager er veldig mange opptatt av miljøvern og av at vi må ta vare på den jorden vi bor på. For vi har bare én. Mange mener at kirken må engasjere seg enda mer i vern av naturen. Men så er det andre, særlig i mer ytterliggående karismatiske menigheter som sier: «Fly og kjør bil så mye du vil. Jesus kommer snart igjen og da skal alt bli nyskapt». 

Søndagens tekst forteller oss også at himmel og jord skal forgå og at Menneskesønnen en dag skal åpenbares for oss igjen. Men dette betyr verken at vi skal sette oss ned med hendene i fanget og gjøre ingen ting eller at vi kan øke vårt forbruk og utslipp av miljøgifter og med god samvittighet ødelegge den jorden vi har fått i gave av Skaperen. 

Selv om det er vanskelig å forestille seg en jord som består og blir brukt på samme måte som nå i det uendelige, er det ikke vår oppgave å fremskynde ødeleggelsen av den. Vi har ansvar både for dem som rammes mest av hensynsløs utnyttelse av ressursene og vi oppfordres til å være gode forvaltere. Jeg har selv hørt en predikant legge fram et sinnrikt bevis ut fra en kombinasjon av løsrevne bibelsitater på at enden skulle komme innen 2018. Men Jesus sier at han selv ikke vet dagen eller timen. Det vet bare hans himmelske far. Hva skal vi så gjøre mens vi venter på alt dette. 

For det første må vi aldri gi opp troen på at Jesus skal åpenbares for oss igjen. Vi må ikke gi opp håpet om oppstandelse og nyskapelse slik at vi tror at livet her på jord er det vi har, og så er det ikke mer. Dette er nedfelt i selve trosbekjennelsen som lyder i kirken hver søndag. 

For det andre må vi være beredt. Det betyr at vi må leve i troen på vår frelser og herre og la det prege våre liv. Er vi forberedt på denne måten, behøver vi ikke å gjøre noe ekstra. 

Martin Luther ble engang spurt om hva han ville gjøre hvis han fikk vite at Jesus skulle komme igjen i morgen. Han svarte: «Hvis Jesus kommer i morgen, vil jeg i dag plante mitt epletre». Epletreet står som et symbol for den gode forvaltningen av jordens ressurser. Det er vårt ansvar. Resten får Gud stelle med. 

Da Gud hadde skapt mennesket, satte han det til å være forvalter av naturen og alt som vokser og lever på jorden. Syndefallet opphevet ikke forvalteransvaret, men førte nok til at vi må se tilbake på menneskehetens historie og si at vi har vært dårlige forvaltere. Vissheten om at det viktigste for oss er å leve som Guds barn og se fram mot den dagen da alt skal bli nytt, kan hjelpe oss til å leve rett i forhold til både naturen og våre medmennesker.

Visst skal våren komme, visst skal jorden bli ny,
visst skal solen flomme fra en himmel uten sky,
visst skal noen danse, visst skal noen le,
visst skal barna klatre høyt i livets tre! (Eyvind Skeie)

Bønn for dagen
Himmelske Far. Lær du oss å leve rett i forhold til naturens ressurser og våre medmennesker ut over hele jorden. La oss samtidig leve i forventningen om at du en dag vil skape en ny og bedre verden den dagen Jesus igjen åpenbares for oss. Amen.

Tilbake