Vi tilhører evigheten


Allehelgensdag 

Andakt av Magne Lerø

Jesaja 60,18-22

 

18 Ingen skal høre mer om vold i ditt land,
          om herjing og ødeleggelse
          innenfor dine grenser.
          Du skal kalle murene dine Frelse
          og portene dine Lovsang.
          
    19 Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen,
          måneskinnet skal ikke lyse for deg,
          men Herren skal være ditt lys for evig,
          din Gud skal være din herlighet.
          
    20 Din sol skal ikke mer gå ned,
          din måne skal aldri avta.
          For Herren skal være ditt lys for evig.
          Sørgedagene dine er til ende.
          
    21 I ditt folk skal alle være rettferdige,
          de skal eie landet til evig tid.
          De er et skudd i min hage,
          som hendene mine har laget til min ære.
          
    22 Den minste skal bli til tusen,
          den ringeste til et mektig folkeslag.
          Jeg er Herren,
          når tiden er inne,
          lar jeg det skje i hast.

 

 

Har man det som plommen i egget, alle piler peker oppover, ingen skyer på fremtidshimmelen og bare vekst og framgang, da er det ikke mye håp å snakke om. Håpet trengs ikke, for man har jo alt en kan ønske seg. 

Det er ikke mange, om noen som har det slik. Livet tildeler oss noen harde slag og mørket legger seg i perioder over tanker og sinn. Livet byr på hardt arbeid, mye motvind og sviende nederlag.

Ikke noe taler så tydelig til oss om hvordan livet egentlig er som døden og sorgen. Den som skyver døden og sorgen unna, lurer seg selv.

Poenget med Allehelgensdag er at vi skal se oss selv og vårt liv i perspektiv. Mange har gått foran. Nå er vi på vei. Og andre skal komme etter oss. Felles for oss alle er at vi en kort periode er tildelt noen år på jorden. Vi hører egentlig til evigheten.

Allehelgensdag minner oss om det vi leste, sørgedagen skal få sin ende. Klagesangene skal forstumme. Sørgekonene kan sendes hjem. Lovsangen kan innta arenaen, for Gud kommer med lys, håp og frelse.

Uten solen hadde tilværelsen ramlet i grus. Men dypest sett er det et annet lys som holder tilværelsen oppe. Herren selv skal lyse for oss, står det. 

Gud er ikke tilbaketrukket og taus. Gud er nær og meddelsom. Det er mulig å høre Guds stemme om hva han vil ha sagt om å være menneske og hvilke planer han har for verden.

Det kommer en dag da sol og måne har gjort sitt. Da er det han som sier «Jeg er verdens lys» som stråler. Det gjelder å være i Guds lys med sitt liv. Da er ikke en gang sorg og død mørke. 

 

Bønn for dagen
Du som er «livets lys», la oss få leve i ditt lys. Amen.

Tilbake