Men dere ville ikke!


16. søndag i treenighetstiden
Andakt av Anita Skjæveland
Dagens tekst: Matt 11,16-19

 

16 Men hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:
          
    17 ‘Vi spilte på fløyte for dere,
          men dere ville ikke danse.
          Vi sang klagesanger,
          men dere ville ikke sørge.’
18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ 19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.»

 

Vi velger selv hva vi bruker livet vårt til. Vi vil i hvert fall ikke danse etter andres pipe. Vi vil ikke la noen bestemme hva vi skal synes om tingenes tilstand.

Det er en utfordring til oss i denne søndagens lille utklipp fra det som skjedde da Jesus gikk omkring. Han fant så mye egenrådighet blant folk som levde da. Folk som motsatte seg enhver forandring, selv om det skulle være det beste de fikk tilbud om. Guds gode plan virker kanskje for god til å være sann. Vi mennesker har en tendens til å bekymre oss og styres av frykt.

Guds store plan om å frelse menneskene ble avvist. «Jeg har hørt deres rop og sender deg for å redde dem», sa Gud til Moses da Israelsfolket led forferdelig under slaveriet i Egypt. De ble reddet, men begynte fort å klage på maten. 

Gjennom hundreårene sendte Gud gang på gang profeter for å peke ut en bedre vei, for å redde et folk som ikke forsto sitt eget beste. Det samme gjentok seg – de avviste muligheten. Så kom Johannes Døperen – han som bokstavelig talt ryddet vei for Herrens komme, som døpte til omvendelse, men første nektet å døpe Jesus. Og så det siste kortet – Jesus, Guds egen Sønn. «Det kan umulig komme noe godt fra Nasaret», sa naboene. Andre synes ikke de var bra nok, eller at de ikke trenger noe frelse, for de har det bra som de har det. 

Tilbudet gjaldt ikke lenger et lite folk i Midtøsten, men hele verden. Men nei, det viste seg igjen – menneskeslektens synd og skyld er så infiltrert at de ikke ønsker noen forandring. For Jesus kommer med en forandring – et nytt syn på mennesket. En gavepakke til deg. Du er verdifull fra begynnelse til slutt. Livet er en gave og livet leves best i samsvar med intensjonen – fellesskap med Gud og med hverandre. Dette skjer i tillit og respekt for en uendelig kjærlighet med grenser som bidrar til at alle behandles rettferdig. Det er nesten for godt til å være sant, men Bibelen forteller oss at det er det. 

Det skjer når vårt liv får henge sammen med det evige liv som Jesus ga oss da han tok på seg straffen for menneskeslektens synd og skyld. Han vant over døden, vår siste fiende. I dåpen får vi denne gaven. Men det er selvsagt frivillig å la seg prege av forandringen.

Bønn for dagen
All godhets Gud, du hører våre klagerop. Vi ber deg: Trøst oss i lidelse og trengsel, så vi finner styrke i løftet om at du vil gjøre alle ting nye, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

 

Tilbake